|
|
| Av |
Innlegg |
Tighron
Æresmedlem
Age: 23
Ble medlem: 29 Des 2006
Innlegg: 187
Bosted: Hedmark, Rena/Trondheim
|
|
Terra har i mange årtier hatt en rolig tid, uten store konflikter eller katastrofer. Selv Marada, magien og fortellingenes nasjon, har hatt fred. Men verden rører på seg, og Terra trenger igjen sine helter.
Den siste måneden har mange unge mennesker forsvunnet på mystisk vis om natten i flere storbyer og landsbyer over det meste av verden – tettest i et område fra sørvest til nordøst og tynnere ut mot kantene i nordvest og sørøst
Ingen vet sikkert hva som har skjedd eller hvorfor, men ryktene forteller om kappekledde som dukker opp fra intet og sniker seg inn i folks hjem og tar med seg barn og unge. Få spor finnes annet enn noen få vitner og funnet av en enkelt bok sør i Marada som kan ha blitt mistet av disse kidnapperne.
Nå håper folket på at noen skal ta motet til seg og ferdes ut for å løse denne krisen.
Boken ble funnet i en liten by sørøst for Garan, en tømmer og fiske landsby ved navn Morvin. Den er sort i bindingen og er dekorert med en enkel, rød stjerne med en hvit sirkel i midten. Skriften på sidene er enda ikke tydet og man vet derfor ingenting om hva den kan fortelle om de kappekledde. Enkelte magikere og andre med kunnskaper om språk har kommet til landsbyen, og de som er _nysgjerrige_ har fulgt etter.”
Dette rollespillet kan bli litt GM styrt ved de store hendelsene og når viktig informasjon dukker opp på et sted eller gis av Npcer. Tar imot krtikk og forslag. ^^
|
|
|
|
|
|
   |
      |
|
Tighron
Æresmedlem
Age: 23
Ble medlem: 29 Des 2006
Innlegg: 187
Bosted: Hedmark, Rena/Trondheim
|
|
IC Alezand: Vertshuset var godt opplyst denne kvelden, og tobakksrøyken hang lett langs taket. Folk snakket sammen om dagens forløp og fremmede delte nytt utenfra med de som ønsket å lytte. Ved et bord under trappen til andre etasje sitter en mann med et rødbrunt skjegg alene med seidelen sin og en bok mellom hendene. Fra tid til annen tar han et trekk fra pipen sin. Når noen går i trappene faller støv fra trinnene ned og over ham, men legger seg ikke, men glir over et usynlig teppe og ned på gulvet. Det samme teppet ligger også over seidelen.
Dagen hadde gått forholdsvis uten hendelser. Alezand hadde fått et kort blikk på boken som hadde blitt funnet, men ikke lenger enn at han ble minnet på noen gamle historier og fått noen ideer å tenke på.
Skriften lignet på den som necromancerne i Sydlandet noen gange bruker i sine fordømte ritualer for å vekke de døde. Men språket bak virket mer fornemt på et vis, veltalende. Han klødde seg i skjegget i frustrasjon mens han skrev i journalen. Han burde ta med boken til Universitetet i Taks. Han var kanskje ikke så velkommen der lenger, men enda hadde han venner på innsiden som kunne være til hjelp. Problemet ville være å få tak i boken uten at universitetets utsending får rede på det. Han tok en sipp av ølen mens han tenkte over mulighetene.
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
Gabriella
Administrator
Age: 24
Ble medlem: 17 Des 2006
Innlegg: 1188
Bosted: Arras dype skoger
|
|
IC Liia:
”Der tok jeg deg!”
Et splash fortalte også ørene hennes at fisket var en suksess. Lia trekker staven sin opp av vannet og kan tydelig se gløden fra fisken, bølge lett om den, mens livstegnene sakte ble svakere.
”Beklager lille venn, men for at jeg skal leve, må du dø.”
Hun smiler lurt og føler seg frem til fisken som spreller på enden av knivbladet på staven hennes.
Stø på hånden tar hun så og legger den i den lille skinn baggen sin.
Det var enda en ny morgen i Morvin. Hun hadde kommer hit for noen dager siden, men det var langt fra første gang hun hadde vert her, selv grossereren kjente henne igjen der hun gikk og ledet seg frem med staven sin. Men det var heller kanskje ikke så vanskelig, hun forstod at i menneskenes verden var ting langt mer enn farger og energier og hennes høye skikkelse var muligens minneverdig for en middelaldrende enkemann.
Liia strekker på bena og følger lyden av tofotingenes stemmer innover den lille landsbyen. Hun likte denne byen av mange grunner, en av dem var det hun luktet; fersk fisk, nyplukkede bær, blomster.
En annen ting var det hun kunne se med sitt tredjeøye, lyseblå, lilla, rolige farger, av sjeler som hadde en større fred en mange andre en kunne støte på i Terras vidstrakte verden.
Men det som kanskje gledet henne mest av alt, var alle lydene hun pleide å møtte da hun blandet seg med tofotingene; muntre stemmer, hyggelige toner fra naboer som delte en god historie, dyr som mjauet, brekte, eller bjeffet bekymringsløst og barnas lekende latter i gatene.
Det var derfor det tynget henne å komme tilbake til Morvin i denne gang. For der andre bare ville sluttet å høre latteren, kunne hun også se hvor dypt i alle skrekken lå.
”Har du hørt det? Enda en gutt forsvunnet ved Talmajar. Det er den tredje denne uken.”
Liia kjente frysningene nedover ryggen da hun denne gangen gikk videre innover markedsplassen. Hun hadde stengt det tredjeøyet for å skåne seg selv fra alles følelser og bekymring.
Tankene hadde surret oppe i hodet hennes helt siden hun hadde hørt om den første forsvinningen, nå var det boken som hadde ledet henne hit. Lite hadde hun hørt om den, men at den var viktig var sikkert og kanskje hun kunne klare å se det som andres øyne var blinde fra å oppdage?
Duften av nystekt fisk spredte seg med luften mens tankene hennes begynte å suse.
Det hadde kommet en hel del landeveisfarende den siste tiden, alle viste interesse for barna som var bortført, mange bar kanskje sin egen sorg som motivasjon.
Hun ble sint og nesten motløs av å tenke på hvor lite hun kunne gjøre for dem, forhåpentligvis ville allikevel noen av hennes evner komme til nytte.
Det var en mann ved navn Kridus Laft som nå hadde boken i sin besittelse, han var en mektig mann å regne i denne byen, selv om respekten var kjøpt ved gull og vareimport.
Hvordan han hadde fått tak i boken var hun ikke sikker på, men ryktene fortalte at han oppbevarte den i sine private gemakker på Lafte gård som lå et lite stykke i utkanten av landsbyen.
Lite kunne han om magi og fra det Liia hadde plukket opp fra landsbybeboerne, var det lite han følte rundt hendelsen med barna. Men en god fortetning kjente han til når han så den og akkurat nå hadde han lagt hendene om den mest spurte varen i hele Marada.
Grusomt nok var også dette noe han ønsket å utnytte og sjenerøst nok var han villig til å skille seg ad med boken for en fin neve gull.
Det var dette som gjorde landsbyens folk både sinte og triste. Mange savnet sine egne og ønsket ingenting mer enn en sjanse til å finne dem tilbake, slik at gatene igjen kunne bli fylt med latter. Men rike tofotinger hadde strømmet til fra fjern og nær og det var ikke lenger like sikkert at den som ville vinne budet på boken, var den samme som hadde hederlige hensikter med den. For at boken hadde en forbindelse til kidnapperne, var sikkert, men hva slags forbindelse var enda ikke sagt og hvem kunne vite sikkert hva for djevelskap som lurte mellom permene.
Det var altså nervøse tilstander i gatene, for nettopp denne dag skulle den store budrunden finne sted i byens sentrum. En platting var i all hast blitt snekret sammen, så byens ærverdige Kridus kunne heve seg over resten av folket og holde rede på budene. At han ville stå ubeskyttet var heller tvilsomt, men Liia lurte på om det allikevel i alle tilfeller var optimistisk av han å føle seg for beskyttet.
Liia åpner det tredjeøyet og kjenner energiene fra Isgats fortelle henne at hun sitter mot nord-øst retning og at solen da sto akkurat høyt nok opp på himmelen til at hun viste det var påtide å lette på bena og begi seg innover mot sentrum.
|
|
|
|
|
|
   |
 |
|
Nightwolf
Administrator
Age: 28
Ble medlem: 25 Des 2006
Innlegg: 1056
Bosted: I skogen
|
|
IC Saifi:
Saifi kikket rundt seg. Et yrende menneskeliv fylte den lille byen men det virket som det var flere tilreisende enn fastboende ute i gatene. Ikke så underlig ved tanke på omstendighetene. Raske fingre fikset på hetten slik at hun var sikker på at den skjulte det som var nødvendig før hun fortsatte å gå innover mot sentrum av byen på leting etter et vertshus.
Hun kikket på vesnene hun passerte, det forundret henne litt at så mange vesner utenom vanlige mennesker hadde funnet veien hit,etter det hun hadde forstått så brydde de fleste rasene seg mer om sine egne enn om hva som skjedde med andre raser. Hun smilte svakt, det ville ikke være første gang hun tok feil og hun viste bedre enn å dømme noen av dem før hun visste mer om selve grunnen til at de var der, hun prøvde ivertfall å la være.
Fingrer søkte etter pungen for å forsikre seg om at den fremdeles hang på sin faste plass, selv om Morvin var et lite sted så var det ikke fritt for at det fantes tyver og annet pakk som søkte etter enkel offer å plyndre om de fikk mulighet til det. Øynene studerte grunnen hun gikk på et øyeblikk før de igjen returnerte oppmerksomheten mot det som befant seg foran henne.
Saifi smilte da hun så skiltet til et vertshus.
"Endelig."
En ting var å sove på bakken og spise røtter og annet spiselig som fantes i naturen men det var noe annet å sove i en seng og spise et varmt måltid man slapp å lage selv. En sjelden luksus hun unte seg når hun hadde muligheten til det. Hun hadde vært heldig med den siste jobben hun hadde fått og fått rikelig i betaling. Så nå hadde hun råd til flere netter på rad om ikke mer om hun ønsket. Det var fremdeles tildig på dagen og var hun heldig hadde vertshuseieren fremdeles noen ledige rom.
|
|
|
|
|
|
  |
|
|
Tighron
Æresmedlem
Age: 23
Ble medlem: 29 Des 2006
Innlegg: 187
Bosted: Hedmark, Rena/Trondheim
|
|
IC Alezand:
Han hadde sittet lenge stille ved det samme bordet, og musklene i baken begynte å si sitt om saken da han reiste seg for å trekke frisk luft. Han tok med seg staven med inskjæringene som hadde stått lent til trappen bak ham hele tiden. Menneskene i vertshuset hadde snakket tett om forsvinningene og boken i flere dager, og han kunne snart de fleste ryktene på rams.
Boken ble funnet om morgenen for omtrent en uke siden, noen dager over. Solen var nærmest gråhvit og gav rommet der guttene forsvant en trollsk stemning. Man trodde en av guttene hadde revet boken fra kidnapperne før de ble helt overmannet og ført vekk.
Selve boken var et stort mysterium i seg selv. Ingen av de som kunne kalles kyndige i språk som hadde fått tatt en kikk på den kunne med sikkerhet si noe om hvilken del av verden den kunne ha kommet fra eller hva som stod i påskriften utenpå. Skriften på sidene hadde ingen ennå sett da boken var låst med en bred og tung lås i sort metall, samme som inbandt parmene og ryggen, og gav den sitt dystre preg.
Utenfor føltes luften frisk og ren, i merkelig kontrast til tankene de fleste bar på, selv hans egne. Men det gjorde godt for kroppen som hadde hvert innendørs sidne kvelden før. Alezand lente seg mot staven og tok byen i øyensyn, alle folkeslagene og rasene som fartet frem og tilbake, like travle som i en større by. Med en så stor interesse rundt denne hendelsen måtte det være noen som kunne oppnå et fremskritt med mysteriet. Om de så måtte stjele boken under nesen på "eieren" og ta den med til noen med større kunnskap. Han smilte skjevt der han gav seg til å planlegge hva som kanskje måtte gjøres, om ingenting annet skjedde først.
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
Gabriella
Administrator
Age: 24
Ble medlem: 17 Des 2006
Innlegg: 1188
Bosted: Arras dype skoger
|
|
IC Liia:
”Gjør plass, gjør plass…”
En stor mengde tofortinger hadde entret torget, midt i blant dem gikk nå Kridus Laft med fire kraftkarer på hver sin side, som i samme øyeblikk skjøv alle tilsides så de kunne nå frem til plattingen som ventet i midten av massen.
Kridus var en ganske lav mann med bare litt hår på hver side av hodet og en liten bart under nesen som sikkert måtte kile veldig, selv om et smil var langt fra å røre leppene til den fornemne mannen som gikk med en sort bok, tett til brystet og hodet høyt hevet.
Liia åpnet åndeøyet for å holde litt mer rede på hvor massen begynte å sluttet og selv om hun ikke kunne se mannen som bar boken, eller noen av de ting som en hver annen ville beskrevet, så var det deler for henne, som ble langt mer synlig enn for noen annen på plassen.
I det samme øynene falt på han som gikk opp på plattingen, måtte hun strekke hodet enda en bit lenger frem, for å med sikkerhet kunne vite at hun virkelig så det hun trodde hun så.
Boken som mannen holdt opp over sitt eget hode, som for å gjøre massen tause, bar en egen form for energi over seg. Men det var ikke dette som forbauset Liia mest, for de fleste magiske gjenstander pleide å gi fra seg sin egen energi, nei, det som var annerledes med denne boken, var at den så ut til å endre energi som om den kunne føle ulike ting og akkurat nå gav den fra seg samme urolige vibrasjoner som menneskene på plassen.
”Det gleder meg å se at så mange har kommet denne lange vei…” Kridus kremtet en anelse og strekte på hodet sitt for å gjøre seg enda lengre enn han var.
”Som dere alle vet har denne byen samt mange andre, mistet flere av sine yngste.” Det virket som han prøvede å holde en alvorlig tone for å fange menneskenes oppmerksomhet, men Liia kunne ane av energiene i han, at sorgen ikke satt dypt.
”Denne boken som dere ser her..” Enda en gang hevet han den sorte boken med den røde stjernen på.
”..Kan være nøkkelen til våre barns frelse” Flere av dem rundt Liia fnyste en anelse da han nevnte våre barn.
”Jeg er ingen kriger, men håper på min egen måte å kunne bidra til at barna kommer til rette igjen og forhåpentligvis finnes det en iblant oss her i dag som bærer den rette kunnskap og mot, til å klare det jeg ikke kan”.
Det var noe med måten han fremla ordene sine på som fortalte Liia at det snart, mest sannsynlig, ville stå en ny statue på torget, i Kridus Laft sin skikkelse, hvor underskriften lød ”Kridus Laft, Byens beskytter”.
Og mest sannsynlig var det ingen annen enn herren selv som ville foreslå noe slik.
Uten å nevne at han skulle selge en bok som han på merkelig vis hadde blitt eier av, begynte budrunden ved at den første skikkelsen lengst fremme, hevet hånden og ropte ut.
”50 gullmynter!”
Han var en foretningsmann og Liia kunne se av energiene hans, at han var en kar som var både klok og modig, sterk og sta, det eneste hun ikke kunne se, uansett hvor mye hun prøvde, var medlidenhet og noe i Liia ante at han ikke hadde de hensikter med boken som ville gagne noen annen enn ham selv. Men det forble ikke taust på plassen lenge. Flere andre gjorde seg til kjenne og akkurat som boken, endret alle energiene farger og ble stadig mørkere og mørkere.
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
Nightwolf
Administrator
Age: 28
Ble medlem: 25 Des 2006
Innlegg: 1056
Bosted: I skogen
|
|
IC:Saifi
Stemmer som prøvde å overdøve hverandre tok Saifis oppmerksomhet bort fra vertshuset med alle sine goder og gjorde henne nyskerrig. Hun endret retning og snart sto hun på et torg som var fullt av mennesker og vesener i alle slags farger og fasonger.
I midten av folkemengden sto en mann og holdt en bok over hodet og flere stemmer skrek i kor over hverandre med forskjellige summer. Saifi kikket på dem med et spørrende blikk og lurte på hvorfor de prøvde å kjøpe en bok istedetfor å være ute og lete etter barna som var forsvunnet, hva var så viktig med den boken at de sto her ogoppførte seg på denne underlige måten?
Det må da være noen som vet hva som foregår her.
Blikket hennes falt på en kvinne iført en lang grønn/grå kjortel og som sto og støttet seg på en stav. Hun sto litt utenfor den største massen og det ville være enklere å spørre henne enn å måtte brøyte seg gjennom massen. Saifi ristet svakt på hodet av mengdens galskap og gikk bort til kvinnen hun hadde peilet ut.
"Unnskyld, vet du hva som foregår her? Jeg kom netopp til byen og tror jeg har gått glipp av den mannens tale. Hvorfor er alle så gale etter å få tak i den boken?"
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
Tighron
Æresmedlem
Age: 23
Ble medlem: 29 Des 2006
Innlegg: 187
Bosted: Hedmark, Rena/Trondheim
|
|
IC Alezand: Mens han stod slik utenfor vertshuset kom han til å høre lydene fra oppstyret midt i byen. Hva er det som foregår nå da? Man skulle tro det var en henging som foregikk. Vent...Det er i dag boken skal selges?! Pokker, det glemte jeg. Føtene gav seg til å løpe før tanken var ferdig tenkt.
Det tok ikke lang tid før han kom frem til folkemengden og plattingen hvor selgeren stod og holdt opp boken. Selv i utkanten der han stod kunne han føle energiene sive svakt fra boken, en følelse av noe mørkt uten en retning å strekke seg mot. Det gav ham nesten frysninger når han tenkte på hva slags folk som måtte ha laget og brukt den for at den skulle ta til seg så mye mørk energi.
Budene hadde passert 100 gullmynter allerede, men iveren var om ikke annet uforminsket. Alezand tok et øyekast over folket for å se om han fant utsendingen fra universitetet, og han fant ham raskt et stykke til venstre for ham selv. Lacius Manares, en av de gamle lærerne hans i språk og litteratur. Ikke den mest belærte innen feltet, men likevel en som kunne mye. Om Lacius eller ham selv fikk tak i boken var mye gjort for å få boken til Taks. Skulle noen andre få fatt i den så måtte han selv ty til snikens metoder, trossalt hadde aldri et lite innbrudd gjort større skade på noen som kunne by på denne boken.
Likevel flyttet han seg lengre til høyre. Best å holde seg utenfor medmagikerens synsfelt til et bedre tidspunkt. Et stykke til høyre såg han en unge kvinne i en grønnaktig kjortel, og en annen person i kappe og hette på vei mot henne med bestemte skritt, antagelig nysgjerrige tilskuere. Han holdt noen mete mellom seg selv og dem mens han fulgte med på budene som fortsatte heftig.
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
Gabriella
Administrator
Age: 24
Ble medlem: 17 Des 2006
Innlegg: 1188
Bosted: Arras dype skoger
|
|
IC Liia:
Liia kjente at intet gull i verden ville få henne til å bli vinner av denne budrunden.
Sakte trekker hun seg lenger vekk fra gruppen for å kunne vurdere situasjonen.
Om hun var heldig ville vinneren være av godt hjerte og la henne hjelpe til med å finne barna, men slik som de mørke fargene samlet seg på plassen, så det ikke ut som det var like sannsynlig lenger.
Liia måtte summe seg litt for å få med seg stemmen som hadde kommet så brått på henne. Hun vender hodet til den ene siden og fanger opp, med åndeøyet, en skikkelse som avgav en lett oransje, rød glød, ganske så ulik de andre på plassen.
Enda noen sekkunder tar det før hun oppfattet spørsmålet og får svart den fremmede.
”Det er budrunde på en bok som visstnok ble etterlatt seg av dem som har bortført barn fra hele Marada”. Hun vender blikket mot massen igjen og sier i en lavere tone, usikker.
”Jeg håper den havner i nyttige hender”.
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
Nightwolf
Administrator
Age: 28
Ble medlem: 25 Des 2006
Innlegg: 1056
Bosted: I skogen
|
|
IC Saifi:
Saifi nikket sakte og tenkte over det kvinnen hadde sagt. Hvordan kunne en bok være så viktig? Oppmerksomheten ble vendt mot massen igjen, om ikke lenge ville det mest sannsynlig bryte ut slosskamper blant noen som sloss om å få tak i den og hun hadde ingen planer om å bli blandet inn i den. Det enkleste ville være å trekke seg unna og la den som fikk tak i boken bruke den til det de ville.
”Jeg håper den havner i nyttige hender”.
Kvinnens stemme nådde henne og hun kjente en svak klump i brystet. Det var lett å se at den med mest penger fikk tak i den og hun hadde sett flere ganger at flere vesener av mange slag kunne bli kontrollert av grådighet og om en av dem fikk tak i boken var det da rett av henne å ikke handle? Saifi følte seg trukket i to retninger, til vanlig ville hun aldri vurdere tyveri som en løsning men om det ble nødvendig ville hun være i stand til å gå over den grensen i søket etter å finne barna? En ting var å plyndre en død person, de hadde ikke bruk for tingene sine lengre men å stjele fra en levende? Det var noe hun aldri hadde prøvd i sitt liv og hun ville heller ikke drepe noen for å få tak i boken, da ville hun bli som de halv alvene som var i historiene og var det noe hun ikke trengte så var det netopp det.
"Det håper jeg også."
Gull har jeg ikke nok av til å prøve å være med i denne galskapen så da er det bare en ting som gjenstår om det ikke mirakuløst nok finnes enn annen måte.
Et svakt sukk fant vei ut av leppene hennes og hun begynte å kikke rundt seg, blikket falt på en rødhåret mann som akkurat som dem holdt seg et lite stykke unna folkemengden. En tilskuer eller hadde han andre planer? Øynene for over antrekket hans før de endte ved staven. Et sug fylte henne da hun regnet sammen at han muligens var en som kunne trollkyndig og hun begynte nesten automatisk å svakt mislike ham. Det var ikke hans feil selvfølgelig, han var jo en totalt fremmed men hun hadde altid missunt dem som hadde magiske evner, særlig mennesker siden hun selv var født med så og si ingen i det hele tatt. Øynene falt tilbake på kvinnen, hun hadde også stav men Saifi la merke til kniven i enden av staven, hun visste at få trollkyndige hadde noe slikt på staven sin og isåfall kunne hun jo ha brukt magi allerede til å sikre seg boken. Nei, hun kunne ikke være en trollkyndig.
Blikket falt tilbake på mannen igjen og det velkjente suget fylte brystet hennes.
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
Tighron
Æresmedlem
Age: 23
Ble medlem: 29 Des 2006
Innlegg: 187
Bosted: Hedmark, Rena/Trondheim
|
|
IC Alezand:
”Som en hengiven samler bare må jeg ha dette verket, jeg byr 165 gullmynter!” ”Jeg er utsendt fra byen Almada for å bruke boken til å hente tilbake våre kjæreste. Derfor byr jeg alt byen min kunne samle sammen, 180 gullmynter!” ”Mitt tempel trenger boken for å trekke flere tilhengere, vi byr 195 gullmynter!”
Folkemassen hadde blitt mer høylytt og begynt med å gi forklaringer på hvorfor de trengte boken. Snart ville nok den endelige kjøperen bli identifisert og Alezand ville ha et mål å gå etter. ”Man burde forvente å finne en fyr som deg i et slikt oppstyr når man vet hvorfor du ble utvist” sa en stemme lavt til ham fra siden. Han trengte bare et øyeblikk for å kjenne igjen stemmen til Lacius før han snudde på hodet for å møte gamlingen.
Med-magikeren var kledd i en kort, mørke blå kjortel, skinnbukser og en enkel filt hat med rund topp. Det grå skjegget var grovt flettet og ordnet, slik som en magiker av rang ofte pleide å være.
”God dag, gamle mester. Ja det er vel noe i det du sier der. Oppstyr er som honning og jeg er bien som enten oppsøker det eller ligger som årsaken bak.” Han gav sin gamle lærer et skjevt smil for holde seg rolig. Mesteren gav et enkelt nikk tilbake før han kikket tilbake på folkemengden. Det så ut til å snart nærme seg slutten, flere hadde begynt å krangle med hverandre om hvem som best fortjente boken når de begge var villig til å betale like mye.
”Nå, hva planlegger du gutt? Jeg er sikker på at du har tenkt ut noe.” Spørsmålet kom uventet på Alezand. Men gamlingen hadde et poeng, han hadde planlagt noe. To planer for å være eksakt, men sannsynligvis var den ene nok til å få jobben gjort. ”Kanskje det, mester. Kanskje det. Om jeg ikke kan overby dem så kan jeg alltids lette dem for en byrde senere, kanskje når de sover. Den boken kunne gjort nytte på Universitetet, de er vårt beste håp i å løse dette problemet.” Mesteren bare nikket igjen. ”Gjør ditt beste gutt, kanskje du vil finne deg i et bedre lys på Universitetet om du lykkes. Men før du blir nødt til å gå så langt, prøv dette.” Mesteren rakt ham en liten bag og han tok imot. Den var tung. Alezand så først på baggen og så på gamlingen med et klart spørsmål i ansiktet. ”200 gullmynter gutt, i en magisk bag for å gjøre de lettere å bære. Kjenner jeg deg rett så har du litt selv også. Skaff oss boken gutt.”
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
Nightwolf
Administrator
Age: 28
Ble medlem: 25 Des 2006
Innlegg: 1056
Bosted: I skogen
|
|
IC Saifi:
Øynene falt på den fremmede kvinnen igjen, hun hadde ikke sagt noe siden hun hadde nevnt at hun håpet at boken havnet i rette hender men det var jo ikke så underlig, hun selv var en fremmed og det var kansje ikke så enkelt å snakke med en holdt seg skjult under en hette.
Mannen hun hadde kikket på tidligere fikk igjen oppmerksomheten hennes før lyder fra slosskamper fikk henne automatisk til å putte hånden på sverdhjaltet men hun ville ikke trekke det opp frasliren om det ikke ble nødvendig.
Idioter.
Mendgen fikk oppmerksomheten hennes og hun ristet på hodet over desperasjonen deres. Hadde hun kunnet lese så hadde hun vel oppført seg helt likt som dem, hun hadde telt over innholdet i pungen flere ganger allerede og hadde hun vært av den typen kunne hun skreket et bud som var høyere enn alle de andres og stjålet penger til å dekke det hun manglet. Den typen av personer kunne hun sverge på var i mengden allerede og hun hadde ingen ønsker av å synke ned på deres nivå.
En mann med hatt hun ikke hadde lagt merke til tidligere sto nå ved siden av den rødhårede mannen, dette skjerpet oppmerksomheten hennes og hun fnyste svakt. En ting var at mennesker kunne bruke magi men det var vel ingen grunn til å vise seg frem på den måten. Saifi hadde sett flere som hun hadde likt på grunn av at de istedetfor å prøve å stå ut av mengden så gjorde de som henne og prøvde å være så usynlige så mulig. Hun hadde blitt lært opp tidlig i å vurdere folk og legge merke til forskjellige trekk som kunne fortelle henne om personers mulige planer eller hun kunne betale noen for å fortelle henne det hun ønsket. Hvorfor visste hun ikke men det ville ikke skade å finne ut ting om mennene, om de bydde på boken eller ikke. Om de hadde vært her lenge nok så var det nok mange som visste et og annet om dem, det var bare om å gjøre å finne den rette personen for å få vite noe nyttig.
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
Tristina
Age: 30
Ble medlem: 29 Des 2006
Innlegg: 54
Bosted: Rogaland
|
|
IC: Seliz
Hun gikk med lette skritt inn mot torget i byen Morvin. Det var lett og høre den store oppstandelsen fra torgplassen.
Da hun rundet gjørne og fikk se den store folkemassen stå samlet midt på torge kunne hun ikke annet en å undre seg over om det var folkemøte eller om noen var gått bort. Stemningen var til å ta og føle på.
Hun holdt seg i bakgrunnen. Forhøyningen hun sto på ga henne akkuratt nok overblikkk til å følge situasjonen.
Hun lyttet, de snakket om en bok. Dette var en auksjon forsto hun, men var alle de samlede her kunn innteresert i den ene boken?
Blikket hennes for over folkemengden, det var ikke bare mennesker tilstede her så hun.
|
|
|
|
|
|
  |
 |
|
Gabriella
Administrator
Age: 24
Ble medlem: 17 Des 2006
Innlegg: 1188
Bosted: Arras dype skoger
|
|
IC Rafus:
Han kunne kjenne energien fra flere titalls trollmenn og magi kyndige i sentrum av torget da han sakte nærmet seg. Han var ikke for sen, ikke at en som han noensinne kunne bli for sen.
Boken kunne han alt kjenne og den visste utvilsomt at han var her.
”Rainokatre elino masku ta”
Han kjenner hendene begynne å samle opp kraft fra jorden, livs energi som han i sitt mørke sinn ville fordreie før døden ville spre seg, om det skulle bli nødvendig.
”Tre hundre gullmynter. Barna mine skal hjem!”
Rafus kommer opp bakerst i den store flokken, han visste ikke hvor langt de ville gå i sine bud, men uansett pris ville den være for lav.
Ignorante fehunder.
En kvinne like foran han snus seg såvidt da hun kjenner han presser seg frem. Ansiktet hennes blir i det samme en anelse blekt, da hun ser en mann i lang svart kappe, mørk i huden, med ingenting hår på hodet, bare tatoveringer som så ut til å ramme inn ansiktet hans og gli nedover kroppen forbi grensen av plaggene han bar.
Blikket til Rafus er kaldt og stilvt mens han sender boken der fremme noen tanker.
Slik effekten ofte var, trengte han ikke si stort før menneskeskaren delte seg en anelse opp og lot han komme nærmere det han søkte.
”Herr Laft. Har du for vane å selge ting som ikke tilhører deg?”
Stemmen hans var ikke mye høy, alikevel var det noe i det mørke og kalde som alltid fikk folk til å stoppe opp å lytte.
Mannen der fremme på plattingen strekte hals og myste fremover for å se hvem det var som snakket så direkte til han.
”Hv-vem der?”
Noe inne i brystet gav Kridus en følelse som ikke var av det gode. Selv han uten magiske evner av noe slag, hadde alltid hatt en upåklagelig intuisjon som nå varslet han ganske kraftig om at noe ikke var helt bra.
Rafus trekker på smilebåndet i det han kommer så pass nærme at den langt kortere og underlegne fortetningsmannen kunne se hvem han talte med.
Han visste at han ikke trengte be pent, eller forklare sitt ærend. Men Kridus Laft skulle også få sin beskjed.
”Jeg har kommet for å hente det du finner så verdiløst, at du vil selge vekk som simpelt brennstoff”.
Kridus sitt blikk hadde fart over mannen ganske raskt da han fikk mulighet til å se han på nært hold. Selv om mannen ikke bar noen synlige våpen, var det noe ved fremtoningen hans som nettopp av den grunn, var så ytterst truende.
Rafus sitt blikk retter seg mot boken. Han kunne kjenne hvordan den plukket opp energien hans og gjenkjente den med det samme.
Ikke vær blyg Karavuk
Blikket hans smalnet mens han holdt et stivt blikk mot boken.
Nesten hviskende så ingen andre kunne høre det annet enn den det var tiltenkt.
”Kom til pappa."
I det samme kjenner Kridus noe med en enorm styrke, rive hendene hans opp. Boken han har klamret seg fast til skyter fart gjennom luften, den fremmede strekker opp hånden sin i det samme og griper tak i den.
Rafus åpner kappen sin og plasserer boken i en stor innelomme, mens han smiler selvtilfreds mot den forskrekkede mannen fremfor seg.
Raskt snur han seg mot massen av tilskuere som sender han alt fra ilskne blikk, til mer skeptisk, granskende.
Ord, bare tiltenkt Kridus Laft, farer gjennom tankenes luftstrømmer og fester seg i hodet til den, litt skjelvende mannen.
”Sov med et øye åpent lillemann”.
Så forlater han plassen, tausere enn da han kom. Uten noen tilnærminger fra de ivrige kjøperne. Men han visste han ville se mange av dem igjen, å de ville få rede på hvorfor han ikke trengte synlige våpen til forsvar.
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
Gabriella
Administrator
Age: 24
Ble medlem: 17 Des 2006
Innlegg: 1188
Bosted: Arras dype skoger
|
|
IC Liia:
Kulden satt enda fast i henne selv om energien den fremmede mannen hadde forlatt henne i samme øyeblikk han kom og tok boken med seg.
Kvinnen på siden av Liia hadde forholdt seg taus som resten av tilskuerne på plassen.
Selv om det fantes mange av dem der som regnes seg som mektige sverdbærere eller magikyndige, så var ingen av dem dumdristige nok til å hindre den fremmede mannen i å ta det han ønsket.
Liia kjente hjelpeløsheten sette seg i brystet og i ren fortvilelse snudde hun hodet mot kvinnen ved hennes side.
”Men, men, hvordan skal vi nå finne…”
Kvinnen snudde seg mot henne og Liia kunne i det samme se energiene hennes skifte før hun laget lyd fra seg.
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
Gå til side 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 Neste
|
Vis neste tema
Vis forrige tema
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet
Du kan ikke svare på temaer i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
You cannot attach files in this forum
You cannot download files in this forum
|
|
