|
|
| Av |
Innlegg |
Snow
Age: 21
Ble medlem: 06 Des 2009
Innlegg: 14
Bosted: Oppland
|
|
IC Cerenya:
Cerenya lyttet interessert mens den fremmede presenterte seg. Hun nikket lett med hodet, bare for å i det minste gi en bekreftelse på at hun hadde fått med seg hva han het. Deretter måtte hun smile, mens hun fortsatte å gå videre bortover dyretråkket hun opprinnelig hadde fulgt før Cone dukket opp.
"Min far trente meg til å bli en jeger når jeg var yngre. Da lærte han meg samtidig mye om naturen, og hvordan jeg skal finne fram i riktig retning." Hun kastet et blikk opp på himmelen, som akkurat nå ikke fortalte så altfor mye om retningen de gikk i, men ellers ble både sol, måne og stjerner brukt som retningslinjer.
|
|
|
|
|
|
   |
    |
|
Corvidae
Age: 21
Ble medlem: 29 Des 2006
Innlegg: 416
Bosted: Oslo
|
|
IC Vinta:
Vinta hørte hva Tanja sa og tenkte etter. Og forville seg ytterligere i skogen for å finne Alezand som igjen lette etter jentene, var vanvidd. Alezand hadde jo et magisk spor å følge, og han hadde vært sparsom med opplysninger. Dessuten var Vinta lei av å være i villmarken, han måtte finne sivilisasjon. Hvis han dro mot Taks, kunne han og Tanja vente der helt til Alezand og eventuelt de andre dukket opp. Taks hadde jo vært hovedmålet hele tiden.
"Hmm Tanja. Du har rett. Jeg kan ikke svikte keiseren enda. Hele Isgats' fremtid er truet, siden så mange barn har forsvunnet, og jeg må gjøre mitt beste for å oppklare det hele. Men det er idioti og forsøke å finne trollmannen nå, dessuten vil han antakeligvis finne meg før eller siden. Jeg foreslår at vi begir oss til Maradas hovestad, Taks. Der kan vi komme i kontakt med den isgatske ambassade, slik at vi får nytt hjemmefra. Kanskje kan vi også ta en telefon til keiseren personlig. I tillegg får vi kjøpt nye forsyninger. Hva mener du om det?"
Vinta hadde jo et kart over Marada, og han var god til å finne frem i villmarken. Taks var jo også en stor og kjent by. Med rask gange, ville de være der om to-tre dager. Dessuten følte han seg på ny trygg og målsikker nå som søsteren hans var her.
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
silverdragonfire
Age: 19
Ble medlem: 09 Des 2009
Innlegg: 13
|
|
IC Tanja:
"Jeg vet ikke... jeg har ikke vært i en eneste by siden jeg kom sør for grensen; jeg var ikke sikker på om det var trygg. Tross alt er vi svært anderledes... men hvis du sier at det går bra, kan vi godt gå til byen."
Tanja tenkte seg om. Det var en mulighet til, men hun likte den ikke. Dessverre var dette brorens oppdrag, så hun hadde ikke rett til å hemmeligholde noe viktige fra ham. Tanja sukket, og tilføyde:
"Ellers så kan jeg finne trollmannsvennen din. Jeg er god nok til å lese spor, med mindre han ham skjult dem med magi."
Hun likte ikke ideen fordi det ville bety at hun måtte møte trollmannen igjen, og hun var redd for at han var sint på henne. Hos en vanlig person hadde det ikke vært så farlig, men dette var en trollmann....
"Vel, det er opp til deg uansett."
|
|
|
|
|
|
  |
|
|
Archen
Age: 16
Ble medlem: 24 Aug 2009
Innlegg: 21
Bosted: Bergen,Norway
|
|
IC Cone:
"Snedig...", svarte Cone, og så granskende ned på bakken. Hadde det noe å gjøre med hvordan de myke grønne putene lå på steinene? Kanskje de pekte ut veien.
"Jeg og resten av det yngre kullet der jeg kommer fra ble lært opp i hvor man bør gripe en fisk for å holde den fra å dykke ned i vannet igjen.", sa Cone, mest for å vise at han ikke var inkompetent.
|
|
|
|
|
|
  |
 |
|
Snow
Age: 21
Ble medlem: 06 Des 2009
Innlegg: 14
Bosted: Oppland
|
|
IC Cerenya:
Cerenya smilte svakt, før pannen hennes deretter rynket seg lett. "Det hørtes ikke lett ut." Svarte hun til det Cone hadde sagt, med en liten latter. Selv hadde hun blitt trent opp for det meste til å jakte på dyr med pil og bue, ingenting innen fiske. Særlig ikke med bare hendene, det hørtes veldig vanskelig ut.
Hun stanset opp litt når dyretråkket gjorde en brå sving mot venstre, ut av den kursen hun hadde pekt seg ut. "Vi må visst fortsette videre framover her." Sa hun så og pekte inn mellom trærne, før hun begynte å gå framover igjen. Forlot dyretråkket, og kjente at skogbunnen straks ble mer ujevn under føttene hennes, her som underlaget ikke var trampet flatt av en mengde dyr og mennesker, slik som dyretråkket.
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
Aasmund
Age: 22
Ble medlem: 27 Aug 2009
Innlegg: 12
|
|
IC Hagge:
Hagge hadde trasket gjennom skogen i timevis. Solen var på vei opp over horisonten, og han visste at om en halvtimes tid ville han igjen bli seg selv, så lenge dagslyset skinte. En gammel, sliten mann. Han måtte forte seg om han skulle ta igjen den andre. Han hadde aldri trodd at krigeren alene skulle kunne få tak i boken for ham. Nei, her måtte det sterkere lut til. I Morvin hadde han hørt snakk om en jeger, en dyktig en. Det var henne han lette etter nå.
Snart hørte han stemmer foran seg, stemmen til en ung kvinne, og en ung mann. "Kan du hjelpe meg å komme ut av skogen", sa den unge mannen. Da kvinnen svarte, visste han med en gang at han hadde funnet den han søkte. Han hadde akkurat fått øye på dem da de satte av gårde, med sin siste krefter fra mørket satte han etter dem. Etter et par minutter stoppet de for å studere mosen på en stein, samtalen hørtes ut som trivielle saker som jakt og fiske. "Bah, humbug" tenkte Hagge. Han snek seg forbi dem, og så var han bare en gammel mann med stav igjen. En mindre dramatisk entre enn han hadde gjort for krigeren, men han visste samtidig at en dramatisk entre kunne lett skremt dem vekk. Imotsetning til krigere, så jegere sjelden på seg selv som store helter som skulle redde verden. En annen framgangsmåte krevdes for å få rekruttere de to som nå sto foran ham. Han trådde ut fra skogen, inn i den lille lysningen de sto i. "God morgen barn", sa han: "Dere har vel ikke tid til å hjelpe en gammel mann gjennom dagen? Selskap av andre enn en selv er en luksus en sjelden unnes på sine eldre dager."
Hagge tenkte lurt for seg selv, han hadde allerede lagt en plan for hva han skulle gjøre. Jo, de skulle nok få hjelpe ham med både det ene og det andre ja, etterhvert!
Han la seg til en mine som den meste sjarmerende gamle mann du kunne treffe på, og fortsatte: "Til gjengjeld kan jeg dele noen livserfaringer med dere, som godt kan hende å komme dere til nytte." Under hetten lo han en stille, hes latter. Strakte fram en blek hånd fra ermet sitt og sa: "Her, jeg ser ikke så godt. Om dere kunne være så snill å følge meg til Taks, det er tre dagsreiser her ifra med mitt tempo. Vi vil være ute av skogen imorgen en gang."
|
|
|
|
|
|
  |
|
|
Archen
Age: 16
Ble medlem: 24 Aug 2009
Innlegg: 21
Bosted: Bergen,Norway
|
|
"Det er ikke så vanskelig som det høres ut som, så lenge-" Begynte Cone beskjedent, men lukket munnen da han la merke til en gammel mann som stod fremfor de. Han lyttet nysgjerrig på det mannen spurte om mens han undret seg over om gamle menn i denne verdenen var like de fra øyen han hadde bodd på før.
Den eldre mannen virket som en fredelig kar som ikke hadde planer om å kaste han gjennom en portal, så Cone smilte vennlig og tok imot hånden hans for å hentyde at han kunne hjelpe han med å komme seg frem. Deretter snudde han seg mot Cerenya, for det var tross alt hun som burde avgjøre om hun ville dra med seg enda en person.
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
Snow
Age: 21
Ble medlem: 06 Des 2009
Innlegg: 14
Bosted: Oppland
|
|
IC Cerenya:
All Cerenyas oppmerksomhet var rettet mot Cone mens han snakket, og hun var klar til å muligens kunne lære noen lure knep til å fange fisk, når Cone avbrøt seg i setningen og tydeligvis hadde rettet oppmerksomheten mot noe annet. Cerenya trakk blikket vekk fra ham, og fikk dermed også øye på den eldre mannen som hadde dukket opp foran dem.
Et lite smil la seg i munnvikene hennes, og hun nikket bekreftende med hodet til blikket Cone sendte henne. "Klart du kan bli med oss." Svarte hun den gamle mannen. "Å få høre om andres livserfaringer er sikkert ikke dumt." Det kunne nok bli interessant å høre om hva denne fremmede mannen kunne ha å fortelle.
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
Aasmund
Age: 22
Ble medlem: 27 Aug 2009
Innlegg: 12
|
|
IC Hagge:
Hagge ble stående å se på den unge mannen som hadde tatt imot hånden hans. 'Cone', hadde han presentert seg som. Det var noe underlig ved ansiktstrekkene hans, noe som ikke tilhørte noen rase eller folkeslag Hagge tidligere hadde truffet på. Han funderte på dette da Cerenya viste at hun hadde funnet retningen, og visste hvilken vei de måtte begi seg på. Og på veien mot kveldens leirplass ved utkanten av skogen begynte han på beretningen sin, han visste at jegeren Cerenya ville gjennomskue en løgn som den han hadde fortalt krigeren Forwen tidligere, så denne gangen fikk han holde seg til sannheten, ihvertfall det av den som var nødvendig. "Det finnes en bok...", begynte han.
"...få kjenner idag den sanne legenden om boken. Og enda færre kjenner til myten som legenden skjuler. Og av dem som kjenner den, er det ingen som enda husker sannheten i myten. Ingen fra denne verdenen ihvertfall. Jeg skal nå fortelle dere myten om Maktens Sverd, en artefakt så legendarisk, og så kraftfull, at selve sverdets eksistens nå er glemt blant de levende. En hemmelighet som gikk tapt med ham som gjemte det. Jeg vet lite om sverdet, annet enn at det ble sagt å ha kraften til å ødelegge verdener, og bygge opp nye. Om sverdet i det hele tatt eksisterer slik som i legenden, er selv ikke jeg sikker på. Men jeg vet en ting.
Boken som taler om sverdet, finnes i beste velbegående, og ble stjålet i Morvin for under en måned siden. Jeg var sendt ut fra Rådet av Syv, for å finne boken og gjemme den på en trygg plass. Men jeg kom for sent. En magiker ved navn Rafus hadde allerede tatt den da jeg var kommet. Myten om sverdet er heldigvis skjult i boken, og kan kun finnes av en som kjenner passordet. Noe jeg ikke tror denne magikeren gjør, men det er en sjanse jeg ikke kan ta. Jeg må få den i sikkerhet før skaden er skjedd.
Boken selv er blitt brukt til mange formål gjennom årene, av stakkarslige mennesker og svake magikere som ikke har visst hva for en bok de hadde. Og mange sterke formler er siden blitt skriblet ned på de tilsynelatende blanke sidene. Den er nå blitt tatt fra magikeren Rafus, og er på vei mot Taks. Den må aldri nå Taks, for en gruppering holder til der som kan passordet. Jeg har allerede møtt en Kriger ved navn Forwen, og sendt ham avgårde for å hente boken for meg. Men jeg stoler ikke på ham. Han kunne finne på å ta boken selv, eller ignorere oppdraget.
Men jeg er nok dessverre en gammel mann, og kan gjøre lite selv. Det er trist, er det ikke? Å tenke på at verdens skjebne hviler i hendene på en...", Hagge spyttet og gjorde en grimase med ansiktet før han fortsatte: "...En Kriger..."
Så bøyde han hodet, som for å se enda mer skrøpelig ut: "...om bare jeg hadde funnet noen til å være med å passe på ham, akk..."
Inne i sitt eget sinn smilte han, en fantastisk opptreden, og med så minimalt med løgner at selv jegeren måtte falle for det. Nå var det bare å vente på at en av dem skulle ta initativet til å gjøre jobben for ham...
Hagge håpet at Cerenya ville ta det opp når de gjorde leir for natten...
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
Tighron
Æresmedlem
Age: 23
Ble medlem: 29 Des 2006
Innlegg: 187
Bosted: Hedmark, Rena/Trondheim
|
|
IC Alezand:
Han hadde stått i tanker en stund, grublet på sporet videre. Merket på boken hadde blitt litt svakere, og det føltes som the fantes to veier å gå for å finne den. Men å velge den rette, uten å sikkert vite om de ville finne den... Han likte det ikke.
Før han kom til en avgjørelse følte han luften flytte seg bak ham, og i øyekroken så han kort en hånd med dolk på vei mot halsen hans.Noen sprang frem fra planteverket bak ham. Halveis gjennom et maktord for vind var stålet borte igjen. og Alezand så Vinta hale med seg en person inn i skogen i det han selv snurret og falt i bakken. "Svarte trollgryte!" bannet han mens han forsøkte å forstå hva som hendte.
Hvem nå enn denne personene var så likte den ikke ham.... eller yrket hans.
Etter noen øyeblikk falt blikket hans på dolken i gresset. Det plutselige grepet til nordboeren for å fjere personen måtte ha revet den ut a fingrene på angriperen. Han greb den i skjeftet og plukket den opp. Rette linjer og liten dekor merket den som en bruksdolk, kanskje ment for strid med sine to egger. Smedens merke var sterkt slitt så kan kunne ikke kjenne igjen knivmakeren.
Den lå skjevt i hånden hans, og Alezand innså at den var ment for mindre hender. Merkelig.... Var det en nisse som var ute etter å ta ende på ham, eller et barn?
Han ristet tankene fra seg og fattet seg til virkeligheten. For bare en liten stund siden, kanskje et par minutter, hadde Vinta dratt med seg noen inn i skogen. Noen som kunne være farlig. Han reiste seg og plukket opp staven sin igjen. Brukne grener og oppsparket jord markerte flekkvis veien de hadde tatt, og han fulgte snart etter dem med lange skritt.
Ikke skulle han sitte å vente på dem, eller den ene av dem som kanskje kom tilbake. Alezand kalte magien til seg og kanaliserte den inn i staven, forsterket den oggav den kraft. Et par raske slag med den og motstanderen ville ligge flat på bakken, med en bakrus som ville gjorte en dverg forlegen.
GM: Regner med at vi fortsetter Liias scene etter at vi har kommet oss gjennom møtet med Tanja og gått den korte biten det nå er igjen frem til hytta. Kampen kan bli... uvanlig.
|
|
|
|
|
|
  |
  |
|
Nightwolf
Administrator
Age: 28
Ble medlem: 25 Des 2006
Innlegg: 1056
Bosted: I skogen
|
|
IC Saifi:
Saifi åpnet øynene, det var som om hele verden hadde vært inhyllet i en åke som sakte forsvant. Hun hadde hørt ham men hun kunne ikke si hva som skjedd etterpå, hvordan hun hadde gått fra kamuflasjen til å stå påkledd og med trukket sverd var ukjent for henne men synet av blod på bakken betydde at det hadde vært en kamp her. Hun snudde hodet og øynene falt på hennes to andre følgesvenner som lå på bakken etter en rask sjekk fant hun ut at de ikke var døde og gikk bort til Elois kropp som lå å bakken, hun hadde vært det eneste offeret i denne kampen.
Øyenen hennes falt på boken og hun lukket den opp før hun bøyde hodet i en slags siste respekt til hennes følgesvenn, nå som Elios var død hadde hun ingen grunn til å bli. De to mennene var for anderledes fra henne, ikke den typen hun vanligvis ville reist med og det ville gi henne mer oppmerksomhet om noen så henne med dem. Lyder fra skogen får henne til å rykke til og hun stikker sverdet i sliren før hun kikker ned på Elois en siste gang og begynner å bevege seg i motsatt retning. Kroppen hennes verker men de sårene hun har fått ville ikke være noen hinder for det hun nå skulle og uten å snu seg øker hun farten og løper bortover og er snart skjult av skogen. Det første stedet det slår henne å reise til er Arras men hun slår fort fra seg ideen, ikke ville hun være velkommen der så det var ingen grunn for henne å reise den lange veien for å ende opp med ingenting, kansje hun ville ha mer lykke et annet sted men det var bare en måte å finne ut det på.
OOC:Lar henne gjøre dette siden jeg er usikker når selve kampen vil være og det ville være en ganske naturlig ting flor henne å gjøre.
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
Gå til side Forrige 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
|
Vis neste tema
Vis forrige tema
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet
Du kan ikke svare på temaer i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
You cannot attach files in this forum
You cannot download files in this forum
|
|
